Den distré

Ragnar var en stor drømmer . Han var alltid så fortapt i sin andre virkelighet at den ytre verden unnslapp ham nesten hele tiden-og hvis han av og til fikk kontakt med den, var det alltid så sterkt forsinket at det forbauset hans venner. De satte riktignok stor pris på ham, til tross for hans kroniske drømmerier, men de ertet ham litt for ofte med hans distraksjoner-særlig en som han skammet seg litt over.

Følgende skjedde på Casino. Ei jente som satt helt alene ved nabobordet, spurte ham om å få fyr. Da Ragner smilte til henne og dro av en fyrstikk var jenta allerede gått.

Ragnar var en pasjonert beundrer av tysk romantikk. Som den lett påvirkelige person han var , lot han seg lett lokke i fella av lesing som forverret det" luftige univers" han levde i. Men fanget mellom Hoffmann og Kleist kunne han verken trenge inn i livets knusende logikk eller realisere seg i noe absolutt så derfor besluttet han en dag å ta livet av seg. Denne idèen fikk han om kvelden foran speilet på badet, etter å ha sett et stykke av Kleist på Nasjonalteateret.

Dagen etter pinseaften , smurte han matpakken sin og gikk ned til Vestbanen. Fordi "å kaste seg foran toget" var den form for selvmord han i mellomtiden hadde bestemt seg for.

Ragnar tok et lokaltog og gikk av et eller annet sted før endestasjonen. Der ga han seg til å vente på hurtigtoget som han visste ville passere om en stund.

Og der kommer det skjebnesvangre toget ! Ragnar føler seg mer og mer henført i sin "luftige verden", og med løftet hode kaster han seg ned på jernbanelinjen. For sent! Toget var allerede passert da Ragnar kastet seg.

- Manuel Machado