Platekompaniet

"Trenger du hjelp?"

"Ja, jeg leter etter en CD. Den nye skiva til
Samboerne.Har dere den?"

"Samboerne? Ja, jeg mener vi har den. Husker du
hva den heter, den nye skiva?"

"Evig krangel tror jeg den heter," svarer jeg.

"Den er ikke her blant nyhetene," sier ekspeditøren etter å ha klapret gjennom en rekke med CDer. "Hvilken sjanger er det?"

"Samboerne er ikke så lette å plassere," svarer
jeg. "Musikken deres går i alle retninger."

"Er det gitarbasert eller elektronisk?" spør ekspeditøren. "Rock? Hip hop?"

"På den forrige skiven varierte det fra låt til låt," svarer jeg. "Det begynte for eksempel gitarbasert, men midt i låten så ble plutselig gitaren koblet ut og så var resten av låten plutselig mye mere elektronisk.Robotaktig."

"La meg sjekke på PCen," sier ekspeditøren og går mot kassen. Jeg følger ham, og lener albuene mot disken. "Ok, her er det, Samboerne," sier ekspeditøren. "Det var Evig krangel du var ute etter? Den er dessverre utsolgt."

"Hvilke andre har dere?" spør jeg.

"På CD har vi Dårlig til å kommunisere," sier ekspeditøren. "Og Separasjonsangst. Men de må bestilles fra lager."

"De to har jeg allerede," svarer jeg.

"Vi har en spesialimport på vinyl," svarer ekspeditøren. "Lei av alt-suiten, heter den."

Ute skimrer gatelyktene i fukten, som fra bunnen av et dyp.

"Jeg tror jeg kikker videre," sier jeg. "Takk for hjelpen."

"Bare hyggelig," svarer ekspeditøren. "Har du forresten hørt De Single? Det er soloprosjektet til han ene fra Samboerne."

Ute lurer gaten som en asfaltfisk med lysende antenner.

"Jeg tror jeg står over," svarer jeg. "Soloprosjekter når som regel aldri opp til forventningene."

- Martin Svedman