Den tatoverte sjåføren

Jeg og min kjære snubler inn i baksetet på en taxi.

"Til Ullevål," sier vi.

Vi spenner oss fast. Taxien ruller.

Hekkene smyger forbi med rufsete morgenfrisyrer.

«Fikk du med deg alt?», spør min kjære.

«Overnattingsbaggen? Alle papirene?»

Jeg nikker. «Jeg tror faktisk at jeg fikk med meg alt,» sier jeg. «Jeg er overraskende klar i hodet. Må være en slags adrenalinkikk.»

Taxien kjører ganske sakte i utgangspunktet. Så sakter den ned litt ekstra. Taxien kravler over en fartsdump.

"Vi skal føde," sier jeg til sjåføren. «Vi har litt dårlig tid.»

Taxisjåføren er som et berg som ruver over baksetet. Taxisjåføren snur seg mot meg. Han fyller horisonten. Born to. Det står skrevet på den massive, skrånende overarmen.

«Dere kan ta det helt med ro», sier han. «Dette har jeg vært med på mange ganger»

Sjåførens tatoverte overarm sprenger seg mellom forsetene.
«Jeg må ta det litt forsiktig før vi kommer opp til Sørkedalsveien. Barn som sykler,» fortsetter han. «Jeg forstår at dere er litt utålmodige, men det her kommer til å gå helt fint.»

Myndig, nærmest majestetisk svinger taxien ut av den søvnige, overgrodde forstadslabyrinten.

Nå ser jeg den. Hele tatoveringen.

Born to Raise Hell.

- Martin Svedman