Fødeland

Fødeland er føydal og middelaldersk. Det ligger godt bevoktet i et nettverk av ganger. Man må forbi porthus og gjennom underjordiske tunneler for å komme dit.

Nei, det er ikke en sal. Det er bare et hvitt rom med en seng, en vask og noen kontorstoler. En blomsterkrukke med blått støv i bunnen. Et salongbord. Det er bare noe de sier, fødesalen. Om det hvite rommet som dufter legesprit og gamle lopper.

Ikke sett deg på sengen. Den har en dobbeltbunn. Setter du deg på fotenden detter du gjennom.

Det er altså her man kommer til verden. I en seng som ikke er en seng. I en sal som egentlig er et rom. Det er en fantasiverden. Fødeland.

Menneskene er blonde og pittoreske. Urbefolkningen smykker seg med et vakkert, alderdommelig navn. Jordmødre, kalles de.

Jordmødrene tar godt vare på sine gjester. Lytter. Venter. Speider og rekognoserer. Sjekker instrumentene. Hvisker med de hvitkledde oraklene som vandrer i gangene.

En hvit og dampende maimorgen. Forsiktig regn. Inne i salen tripper pappaen. På føttene har han et par magiske joggesko. Han er årvåken. Tålmodig. I dag kan han trippe i evigheter

- Martin Svedman