En muslimsk mors kamp

Denne boken er skrevet av mor og datter, Azra og Maria Gilani. Boken er utgitt av Vigmostad og Bjørke. Azra kom til Norge i 1971, i en brytningstid da landet fikk sin første ladninger med pakistanske gjestearbeidere. Disse tok lavtbetalte jobber og vakte stor oppsikt i Oslos gater av gode nordmenn som aldri hadde sett slike folk før.

Azra kom til Norge fordi mannen hennes jobbet her. Hun var da 21 år. Boken skildrer hvordan de møter den norske væremåten. Folk er merkelige, reserverte og blir fornærmet over at man kommenterer utseendet som at man er tykk. Det er helt vanlig hjemme i Lahore. Azra kommer fra en velstående familie og er vant til et urbant miljø med utdanning og toleranse som kjerneverdier. Den pulserende millionbyen Lahore er imidlertid noe ganske annet enn landsbygda i Gujarat. Det er nemlig der de fleste andre pakistanerne i Norge kommer fra. Azra føler seg fremmed for dem. De er enfoldige, ubehøvlede og ureflekterte. De er landsbyfolk som har kommet for å søke lykken, som vil si en høyere inntekt enn som en bonde.

Dermed er skildringen ikke lenger sentrert rundt forskjellen mellom de norske og pakistanerne. Azra begynner å møte kalde skuldre blant yunde som man kunne tro at var hennes egne. Hun blir sett på som upakistansk og fornorsket. Også hennes mann føler det slik. Da de har fått to døtre, får ham dem med på en reise til Pakistan. Men det viser seg at han akter å bli værende der. Med nød og neppe klarer Azra å reise til Norge på egen hånd sammen med barna. Hun er da en alenemor, og blir skydd av det pakistanske miljøet. Hun gir likevel aldri opp, og starter opp en daglivarehandel på Oslo Vest. Hun er stolt over sin bakgrunn og søker å gi barna god utdanning og kunnskap.

Dette er en interessant bok som både viser den historiske konteksten til norsk-pakistanere, så vel som hvor varierte ulike livshistorier kan være.

- Samaya Khan