Sultanens trykkeri

"Du er akkurat som Mohammed Tugluq! Flytter trykkeriet ditt frem og tilbake mellom Calcutta og Guwahati! Du burde vite bedre. Man gjør ikke slikt uten betydelig risiko". Arjun så på Dilip med et sarkastisk blikk, Dilip fortsatte å patte rolig på sin pipe. Han hadde overveiet alt, syntes han selv, og dette virket som en unik sjanse. Trykkeriet var derfor behørig installert i Circular Road nede ved breddene av Brahmaputra, den mektige elven som renner gjennom Assams hovedstad Guwahati. Under monsunen er den så voldsomt stigende at den rekker over ti meter opp på vollveggene enkelte steder.

Mohammed Tugluq var kjent fra historien som den indiske sultanen som under hans regjeringstid i middelalderen flyttet hovedstaden fra Delhi og så til ett nytt sted hundrevis av kilometer lenger sør. Da den nye byen viste seg å ikke ha nok vannforsyninger, flyttet han hovedstaden tilbake til Delhi igjen. Og Dilip hadde på samme vis startet i Guwahati og så flyttet trykkeriet til Calcutta. Der var det flere intellektuelle. Bengalere som kunne være interessert i tidsskriftet hans "Aba Han", som handlet om assamisk kultur og litteratur. Nå var han tilbake i Guwahati igjen, men det var ikke grunnet vannforsyningene. Det hadde gått rimelig bra med driften der borte. Det var en unik sjanse, en gyllen mulighet, som hadde tiltrukket ham til hans fordums Guwahati.

Det var en regnfull aften under monsunen. Dilip hadde forlatt trykkeriet etter å ha godkjent den ferdige satsen til en ny utgave. Han satte kursen mot "Calcutta Club", den britiskinspirerte klubben kun for indere av rang. Vel fremme, satte han seg i the smoking room med en pipe. Etter en stund kom Mr. Chatterjee inn. De kjente hverandre og det var relativt glissent i lokalet. Chatterjee spurte om lov til å sette seg med Dilip. Etter å ha snakket om politikk, lokale nyheter og monsunen, skjøt Chatterjee inn: "Du Sharma, jeg hører du har et trykkeri, sant?. Du vet når jeg tiltrer som Chief Minister i Assam, da må du komme og besøke meg i Shillong. Jeg kan tilby deg en gullkantet kontrakt".

Gullet var stemmeseddelruller. De enorme skarer av stemmeberettigede i verdens største demokrati, kunne være stor profitt, og en måte var å selge ruller med stemmesedler til staten. Dilip var lovet oppdraget. Det var bare å komme i august. Dilip dro likeså godt over i juni for å finne et lokale. Innen juli var alt på plass, settemaskin, stempler, papirlager, svertemagasin og mer til. Men så kom beskjeden " Mr. Chatterjee er brått gått bort".

Dilip ble skrekkslagen, hva nå? Kona hans Rupah, var mer handlekraftig som vanlig. Hun anbefalte ham rolig å vente til september og så reise til Shillong for å snakke med den nye Chief Minister. Og slik ble det. Men hver kveld Dilip kom hjem til hotellet i Shillong, hadde han ingen nyheter til Rupah. Hun bestemte seg derfor en dag for å følge etter ham. Hun oppdaget at han gikk inn i et bakeri, derfra gikk han med en brun pose under armen i retning av en liten innsjø i byen "Ward Lake". Der satte han seg ned i skyggen av et trem åpnet posen, og trakk ut en rykende varm loff som han begynte å smøre. Loff og smør, en gammel hjertefavoritt, Rupah kunne ikke tro hva hun så, og kokte innvendig av sinne og bitterhet. Her skulle han redde i land en avtale som sikrer dem økonomisk, og her sitter han altså ved Ward Lake og spiser loff og smør, delikat!

Hun gikk tilbake til hotellet, men da han kom tilbake i halv fire tiden, skjelte hun ham ut etter noter. Hun fikk ham til å love å gå direkte til den nye Chief Minister allerede neste dag. Etter å ha ventet i et støvfylt venteværelse hvor lyset ga en akvariumaktig følelse av støv og vann, ble han ropt inn. Han satte seg ned i en høy skinnstol og begynte å forklare med dirrende stemme om trykkeriet, flyttelasset fra Calcutta, løftene fra Mr. Chatterjee.

Den nye Chief Minister avbrøt ham: "Mr.Sharma. Med all respekt, ærede Mr. Chatterjee og jeg er ikke engang fra samme politiske parti, og jeg vet absolutt ingenting om denne saken. Vi har dessverre ingen ledige oppdrag for stemmeseddelruller nå."

"In….ing…ingen oppdrag?", stammet Dilip. "Men…. "..

"De har blitt delt ut allerede. Det blir profesjonelle folk fra Calcutta som tar hånd om det. Basu and sons. Kjenner du til dem? De fikk en kontrakt for fire år, Vest-Bengal og Assam. Jeg beklager, men jeg kan derfor ikke bistå deg mer i dette spørsmålet". Dilip ble vist ut på høflig truende maner.

Vel tilbake på hotellet måtte han gråte da Rupiah halte ut av ham hva som hadde skjedd. Hun utbrøt: "Det er helt sant som de sa, du er som en Sultan av et forkomment trykkeri!" .

- Jai Sharma