000000000000 (Ghazal)

Mery Zamani

Gjendiktet av Erling Kittelsen

Gal av kjærlighet, ute av meg, smiler jeg
snakker jeg med deg, dag og natt, smiler jeg

Hvis jeg dupper av eller gløtter med øynene
ser jeg deg med andre og gråter, smiler jeg

Ser jeg deg full, og du deler med uvenner
og jeg slett ikke er tilstede, smiler jeg

Jeg som har hatt det ille, prater med månen
blir du en stjerne i Piladene, smiler jeg

Kjærlighetssorgen må fly.tiden vant meg
har jeg ikke noe valg og ser bak, smiler jeg

Jeg blir kjærlighetssyk i et helt annet land
mister jeg ansikt, fot lenket, smiler jeg

Tro på min kjærlighet, natt leppe mot leppe
når jeg blir yngre ved ditt bryst, smiler jeg

Flere ganger dro jeg for å glemme deg, venn
ble bare hundre ganger så yr, smiler jeg

Som en fugl fastbundet i hjørnet av et bur
¨åh thorn i hjertet, innringet, smiler jeg

Jeg husker hjemlandet, gråter som fremmed
også i adskillelsen denne tid, smiler jeg

Fortellingen er uten intimitet eller vind
blir jeg et eventyr i en periode, smiler jeg

Du må også gjerne komme når jeg ¨ånder ut
For jeg har ni liv, og til døden smiler jeg