Global Migrasjon

Folkevandringer er ikke et annen ordens fenomen, men har skapt dagens globale verden. Fra «deep time» i Afrika gikk homo sapiens fra Øst Afrika, ut av Afrika til Sørøs t Asia og Australia. Ut fra denne bevegelsen gikk én flytting nordover til Midt Østen og Europa, en annen via Øst Asia og opp til de to Amerikaene. Ett historisk skille kan settes ved andre fase av jordbruksrevolusjonen. Da var kloden bebodd med unntak av Arktis. Fra nå ble migrasjon immigrasjon i andres territorier. Et annet tidsskille kan settes omkring 1500. Før foregikk interkontinentale bevegelser til lands hunere inn i Europa, bantuer ut fra Vest Afrika.

Etter kom de transkontinentale oversjøiske bevegelsene, til Amerika, og fra Atlanterhavet til Det indiske hav og videre. Men da hadde admiral Zheng He vært helt til Aden, en ekspedisjon fra 1405 til 1435, med 1000 mann per skip, 27 i alt. De dyrket sin egen grønnsaker om bord. Intuitivt synes global massemigrasjon som et så «svært» fenomen, at det kaller på makroforklaringer, som økonomiske konjunkturer. Men samtidig er global migrasjonen en sum av enkelthandlinger. Den er ofte translokal, fra sted til sted. Migrasjonen på 1800tallet gikk ikke allment mellom Kina og Amerika, men mellom noen samfunn ved deltaet av Perleelva til noen byer i California.
Global migrasjon kan studeres /deskriptivt/ , og de kan ses som et /prisme/ for andre enda større prosesser: De proletære massevandringene over Atlanterhavet gir inngang til å forstå1800talllets industrikapitalisme. Vi kan spørre om /årsakene til/ migrasjon, hvor den oppstod den, varte ved, endret seg og i epoker stilnet av. Og vi kan se migrasjon /som årsak/, som en kraft som forandrer samfunn. Å vandre er etymologisk i slekt med å forandre.

Ser vi migrasjon som årsak, er det lettest å tenke i diffusjon, at migrasjon var kanal for spredning. Men husk at bevegelsene gikk att og fram, impulser ble returnert og gikk ut igjen. Diffusjon betydde ikke nødvendigvis hyggelige kulturmøter; det viser mikrobenes historie. Diffusjon kunne være jamvektig, men også asymmetrisk. «Sterke migranter» innebar ekspansjon, ja militær erobring, som conquistadorene. Regelrett «svake» migranter måtte tilpasse seg, underkaste seg eller gå til grunne. Men mongolske erobrere lot seg også absorbere av kinesisk kultur.

Om migrasjon har spredt innovasjoner, betyr ikke det at all spredninger har foregått ved migrasjon. Innovasjon kan gå også gå fra en gruppe til annen, slik en antar at jordbruket utbredte seg. Og spredning aleine kan ikke forklare endring. Skal noe spres, må det være skapt et sted. Derfor må vi også studere også indre evolusjon.

Samfunn kan ikke forstås uten deres innvandringshistorie. Det ses i Sør og Nord Amerika. Land med spansk erobring, som Mexico, med liten europeisk befolkning og stort innslag av urfolk, fikk en lang, usikker overgang til kapitalisme og nasjonalstat. Landområder med plantasjeøkonomier, slaveri og forholdsvis liten urbefolkning, som nordøst i Brasil og USAs sørstater, kom i nyere tid ikke til å bli de ekspansive boomområdene.

De europeiske settlerkoloniene vest i Mexico og i nordlige USA, var historisk ikke noen kolonisuksesser, men ledet over i dagens moderne kapitalisme. Generelt har det vært en sammenheng mellom arten av migrasjon og arten av herredømmeform som ble etablert. Norge viser hvordan vandring kunne virke i et avsenderland. Masseutvandringen skapte et selgers marked. Hva ville skjedd ellers? Opphoping av fattigdom, stor arbeidsløshet, kjøpers marked for arbeidskraft. Edvard Bull kalte tida fra 1860 til 1920 "k apitalismens frigjørende fase". Sterk stilling for vanlige folk på arbeidsmarkedet ga dem både fri tid og mulighet for å bygge opp
organisasjoner. For dem som mener at klasseorganisering innebar motmakt, som lenge gjorde Norge til et forholdsvis egalitært og sivilisert samfunn, er det grunn til å takke migrasjonshistorien.

Global migrasjon er ingen naturlov. Ja, en kan si at trass i de 300 millioner som lever utenfor sin opphavsstat, er spørsmålet i grunnen: Hvorfor flytter ikke flere? Likevel gjør sterke krefter at vandringene trolig vil fortsette: befolkningsvekst, ujamn økonomisk utvikling, forfølgelser av mange grunner, og trolig klimaendringer havstigning, ørkenlegging og ekstremvær. Global migrasjon kan ikke manes vekk; men må være premiss for vår tenking.

- Knut Kjelstadli