Stillheten synker inn

Nummerlappkøen blinger innimellom fjernt døsig og inviterende. Det lyser også røde tall som byttes ut. Stolen er komfortabel på en stiv måte. Men han er heldig som kan sitte. Andre steder i lokalet er det folk som står. En mann med ring i nesen og tette armtatoveringer. En dame med rusete øyne som lener seg krengende mot en søyle under skiltet som sier «Husk å trekke kølapp». En afrikaner som gaper over resepsjonsdisken, snakker mot en Securitas-vakt, innstendig, anmodende, besvergende. En forsamling trette sjeler under vasallherrens hjelp. De ville bygge i det nye landet. Bli til noe, overvinne nye hindringer og det gamle, det svunne. Søke det umulige. Komme seg opp på en gylden fartsåre med ekspressfart inn i fremtiden.

Foran en av skjermene som er til jobbsøking står en bruker og leser nettavisen. "Nye kutt i sosialhjelp og AAP" står det. Et nytt bling fra kømaskinen. Og stillheten synker inn. Og den skjulte vitale energien i rommet synes å strømme overalt og ingensteds, flytende, uten form, uskyldig.

- Peter Nwoso

(oversatt fra engelsk av Jørgen Flatabø)